Bokstavenes rangorden
Oldtidens alfabeter følger årets gang i en kalendersirkel. Likesom den klassiske helten kommer vi tilbake til utgangspunktet. Men det er et annet system som følger en kalenderstav et ovenfra-og-nedad prinsipp eller ansienitetsystem som er best illustrert i trealfabetet. Der kommer den høye, lyse bjerken først og den lille mørke yew sist. En annen illustrasjon er middelalderens årelatingsmann hvor kalendertegnene knyttes til legemsdelene fra Væren på hodet til Fiskene under føttene.
Herodot har skrevet om egypterne at de gir de åtte eldste gudene rang foran de andre. Dette prinsippet blir også fulgt i runerekken, hvor de åtte første tegnene svarer til de gamle guders forbokstaver. Med dette i tankene skrev jeg en liste over egyptiske, greske og romerske guder sammen med astronomiske symboler. Det viste seg at de norrøne guder og runetegn passet inn i systemet. Det ser ut som om alt er redigert etter samme prinsipper. Her er plass til tvil, gudene er ikke nøyaktige matematiske størrelser, selv om egypterne behandlet dem som om de skulle være det.
A 
Ares, gresk krigsgud, svarer til den romerske gud Mars. Mars var den første måneden i den gamle romerske kalenderen og har fått navn etter Mars, den røde planet. Stjernebildet Aries har beholdt det greske navnet. Dyretegnet, en vær, er symbol for de egyptiske gudene Amon og Atum. Det karakteristiske ved værens horn er at de peker nedover. Den egyptiske solguden vises også som en solskive hvor strålene peker som nedover er utstyrt med hender. Egyptisk bildetegn for A er bl.a. en utstrakt arm eller en enkelt fjær. Alle de klassiske alfabetene hadde A som sin første bokstav, og Ares betegner hodet i astrologisk anatomi.
I gresk mytologi er væren Apollos symbol. I astronomisk anatomi er Ares væren hodet. Runetegnet for A er en vertikal strek med to armer som peker nedover som utgangspunktet i semafor-alfabetet. Runenavnet er Ass som kan bety en norrøn gud eller en fljellkjede. Det minner om guden Atlas og om den norrøne Tor som blev kalt A'sator eller den rødhårete. Han kjørte med to bukker.
I det keltiske trealfabetet blir A plassert i en vokalgruppe sist i rekken og kalles Ailm = alm.
Bildetekst: Ares væren, er symbol for krigsguden Mars og Sodiactegn for tiden 21. mars til 20. april. Når bare hodet vises er det smalt ellerliggende på siden.
Gå til toppen av siden
B
Den egyptiske gudinne Bast var hjemmets beskytter. Hun ser ut som en sint katt og jager en flokk med små katter foran seg. Det er også en mannlig egyptisk og føniktisk kattegud, Bess, med bueformede armer og ben.
Den greske Hestia og den romerske Vesta hadde ansvar for renhold og stell av ildstedet. Vestas tempel blev passet av vestalinnene, ugifte døtre av romerske familier. De samlet asket fra trekullene i krukker. Det var pottasken som ble til lut. Slik har askepott fått sitt navn.
I det keltiske trealfabetet er B beith=bjerk, den første staven, i runerekken kallas B bjarkan, bjerkeris. I norrøn mytologi treffer vi Bestla som Odins mor. I eventyrene spiller hun rollen som stemor og guden Bess blir den bestøvlede katt.
Gå til toppen av siden
C K 
Khnum hører med til de siste egyptiske naturguder, han er månegud og har krumme horn. På samme måte som Isis, Neftys og Osiris danner Khnum en fast gruppe sammen med Anukis og Satis. Begge kan vises som dådyr, som fugler eller som slanger. Det hieroglyfiske tgnet for K eller N er oppstrakte armer med bøyet albue.
Cadmus, fønikisk prins, kom med alfabetet til Hellas hvor han drepte en drage. Han ble konge i Theben, dronning var Harmonia. De blev skapt om til slanger. Cadmus vises også med vinger. Caduceus, en stav med slanger og vinger er Mercurs kjennetegn.
Den keltiske guden Cernunnos kan sees med bøyde oppstrakte armer. Han holder en slange med bukkehorn og en ring. I Norge finner vi en slangeholder på Oseber-vognen, tre bjelkeholder i Værnes kirke viser et mannshode mellom to hender som holder slanger.
Kvase, en av de gamle norrøne gudene, ga inspirasjon til skaldene. Runenavnet er byll eller fakkel. Trenavn er Hassel.
Gå til toppen av siden
D Th  
Tefnut var den egyptiske skaperguds datter, hans ene øye, hun flyktet og herjet Egyptens land inntil Toth fant henne, temmet henne og førte henne tilbake til gudene.
I gresk heltediktning henter Herakles et dådyr som har gir Artemis. Motivet er knyttet til Pleiadene, en stjernegruppe i zodiac-tegnet Taurus, hvor den klareste stjenen er Aldebaran, Tyrens øye.
Den romerske gudinne Diana var beskytter av ville dyr og hadde et pilkogger som kjennetegn. De norrøne disene opptrer i klokker som skjebnegudinner.
Det keltiske trealfabetet har D, duir = ek og T, tinne = kristhorn. I runerekken er d = dag og Th tusse eller torn.
Gå til toppen av siden
E 
Planteten Merkur er den minste*) og den raskeste av planetene og den er vanskelig å observere. Den viser seg om våren i tvillingenes tegn.
Grekeren Hermes er gudenes sendebud, han stammer fra Atlasfjellene og er i slekt med Vesta, illstedets gudinne. Han behersket først vokalene, lyrens strenger og etterhvert hele alfabetet. Bokstavene kan være dyrene han stjal fra Apollo, de ble trukket baklengs ut av en hule. Herkules utfører samme bedrift i Italia. At dyrene blir trukket baklengs kan tydes at gresk og etruskisk skrift skiftet retning slik ad de blir skrevet fra venstre til høyre.
Den romerske Mercurius var beskytter av vandringsmenn og lommetyver. Hans kjennetegn var en stav med slager og vinger. Han vises også med en fjer i hatten og på støvlene.
Egyptisk tegn for E er to fjær, arabisk skrift har to prikker. I runeskrift er de to prikkene blitt brukt som E i forbindelse med andre bokstaver eller skilletegn. En runeskrift fra Salzburg viser . for A, .. for E, ... for I, :: for O, og :·: for U. Punkterte runer har vært mest brukt på Man og på Gotland. I gotisk skrift ble ae til ä = æ, ue til ü = y, og oe til ö = ø. Runetegnet for E ser ut som M. Hest heter equus på latin og merr på norsk.
Som lykkejeger har Merkur satt spor etter seg i eventyr og sagn. I norske eventyr heter han Espen Askedladd. Han skilles fra brødrene Per og Pål, Castor og Pollux, og gir seg ut på farefull ferd. Han stjeler syv sølvender fra trollet. I kongsgården møter han prinsessen, Jomfruen. I eventyr fra andre land kan vi møte de tre brødrene til hest. Helten kalles også Hermelin.
*) I følge oldtidens astronomi
Gå til toppen av siden
F
Orion er det største av stjernebildene. De gamle grekere navigerte etter Orions belte, og mange klassiske myter forteller om hans tragiske skjebne. Han er den store Pan som må dø, han er jegeren som blir bundet, blindet og partert, som selv blir jaget ogh drept av sine egne hunder. Fortvilet strekker han armene opp og mot de syv søstrene, Pleiadene, som kan vises som en flokk gjess. Orion sees best ved midtvinter, den romerske guden Faustilus ble feiret i Februar. Frøy og hans søster Frøya var norrøne fruktbarhetsguder. Fer det første tegnet i runerekken hvor de åtte første tegnene danner Frøyas ætt. De gamle grekerne hadde ikke F i alfabetet, men hadde et tegn for Ph. Gamle semittiske alfabeter hadde F-tegn som minner om opprakte horn. Den greske naturguden Orpheus var en tragisk helt som ofret seg for sin kjærlighet til Eurydike. I sen romertid ble han dyrket med hemmelige ritualer. Kanskje runerekken har vært orpheusdyrkelsens skrift. En ny gud skulle komme., Phanes, som står frem med alle tenkelige symboler.
Blant helgnene finner vi Frans av Assisi som snakker med fuglene og St. Martin som søker råd hos gjessene. Jergerskikkelsen er St. Hubert som ser Kristus på korset mellom to hjortehorn.
Gå til toppen av siden
G 
Stjernebildet Gemini, Tvillingene, er symbol på vårens stevnemøte, erotikk og romantikk. I egyptisk mytologi skilles søskenparet Nut og Geb. Nut blir hevet til himmelen, Geb blir lengtende igjen. Grekerne fortalte om brødrene Castor og Pollux som hadde forskjellige fedre. Castors far var konge av Sparta, Pollux var sønn av Zeus og hadde rett til en plass på himmelhvelvet. Begge var store atleter og vises i boksekamp eller til hest.
Castor er det latinske navnet for beveren som i følge myten kastrerte seg selv ved ved å bite av halen når den ble forfulgt.
I det keltiske trealfabetet er G tegn for Gert = eføy. Det minner om det romerske sagnet om de elskende som blir skapt om til slyngplanter og satt på hver sin side av kirken. De strekker seg opp og møtes igjen over kirketaket.
I astronomisk anatomi er Gemini symbol for armene. Det er mange bibelske skikkelser som svarer til Gemini, f.eks. Peter og Paulus. I eventyrene har vi Per og Pål.
X som tegn for G finnes i runerekken og i koptisk skrift.
Gå til toppen av siden
H  
Herakles er en klassisk modell for en sirende helt. Som nyfødt kjempet han mot to store slanger. Senere i livet sendte gudene ham fra sted til sted for å temme uhyrer. Det er system i handlingsrekken, et astronomisk system. Isac Newton forklarte uhyrene som dyrekretsmotiver og viste at relieffene over søylerekkene på apollotempelet i Olympia var en serie kalendertegn. Herakles var oldtidens tegneseriehelt. Motivene fra tempelrelieffer inspirerte vasemalere. Dekorerte vaser ble brukt som premier ved de olympiske lekene som fikk tusener av tilskuere fra hele den helenistiske verden.
Den egyptiske guden som svarer til Herakles er Horus, horisontens gud. Han lever stadig i kamp med Set, ørkenvinden. Diskusjonen om arvefølgen finner vi igjen i irsk mytologi og i loketretten. Horus fire sønner representerer årstidene.
Tegnt for den seirende helt, utstrakte armer og ben finner vi igjen i all verdens kulturer. Runetegnet for H...
Gå til toppen av siden
I 
Den egyptiske fruktbarhetsgudinne Isis var gift med kong Osiris. Den one Set ville selv bli konge. Han drepte Osiris, parterte ham og kastet delene ut i nildeltaet. Den sørgende Isis fikk ved hjelp av søstrene Neftys samlet delene. Isis balsamerte Osiris, og hennes tårer ga ham nytt liv. Isis fikk en sønn, Horus, som hun ammet på en øy i deltaet, omgitt av vannliljer. Isis-skikkelsen kom til å representere den trofaste sørgende kvinne. Hun var både månegudinne og stjernen Siris, hun var kornets beskytter og bærer ofte en skål på hodet som også kan betegne brød.
Gamle norske stabburskikker kan ha røtter helt tilbake til Isis-dyrkelsen. Stell av døde og våkenetter var kvinnelige plikter.
Runetegnet kalles is og sammenlignes med is.
Gå til toppen av siden
J 
Stjernebildet Cancer, Krabben eller Krepsen er kalendertegn for tiden 22. juni 23. juli. I denne tiden er det fare for solformørkelse, månen kan komme mellom solen og jorden.
Hverken grekerne eller romerne hadde forskjellige tegn for I og J. Det hadde derimot fønikerne som kalte tegnet Jod.
Den romerske gudinne Juno svarer til grekernes Io, hun er kvinnelig vannsymbol lik vinterens Janus. Han har to ansikter som den egyptiske flodgud Hapi, nilguden, som ble feiret i Rom med båtfester som en nordisk St. Hans.
Runenavnet for J er år, det svarer til engelsk Year og tysk Jahr.
Gå til toppen av siden
L 
Løven er dyrenes konge og bokstavenes beskytter. Den første av Herakles farglige hverv var å drepe en løve. Han kledde seg i løveskinnet og brukte løvehodet som hjelm. Slike Herakles-hoder var populære på greske mynter.
Stjernebildet Leo er tegn for midtsommer og står både for sol og vann, vi ser løver på utallige fontener. Den markerte halen som ser ut som et spørsmålstegn blir kalt hyrdestav i hebraiske alfabeter.
Den lyseste stjernen i Leo er Regulus. Egypterne hadde samme tegn for R og L, en lotus eller en liggende løve. I det keltiske trealfabetet er L = Luis = rogn, runenavn laukr = vann.
St. Hieronymus, oldkirkens skriftlærde, samlet om seg ville dyr og fugler, ledet av en temmet løve. Heraldiske løver er også temmet og trenet til å stå på et ben. Løven er symbol for eveangelisten Markus.
Gå til toppen av siden
M 
Søstrene Isis og Nephtys møtes i Maat, den egyptiske underverden. I Jomfruens tegn forenes de som Mayet, rettferdighetens og barmhjertighetens gudinne. Hennes kjennetegn er en loddrett fjær som kan vises som et kornaks eller et palmeblad.
Den greske gudinnen Athene var kyskhetenes forsvarer i likheten med romernes Minerva. Begge hadde ugler som kjennetegn. Blant de egyptiske bildetegnene for M er en ugle.
I det keltiske trealfabetet er tegnet for M = Muir = vinranke. Runenavnet er Madr = mann eller menneske.
I kristen mytologi kjenner vi møtet mellom Maria og Elisabeth, 2. juli i gamle kirkekalendere.
Gå til toppen av siden
N 
Den egyptiske skaperguden Nun steg opp av havet og løftet Solgudens båt mot himmelen. Han symboliseres av parallelle bølgelinjer i motsetning til regnets og flodens rette linjer.
Grekernes Poseidon og romernes Neptun var også havguder. Sammen med månegudinnene kunne de skape flom, mørke og kaos. I den egyptiske skapelseshistorien steg jorden opp som en sandbanke der hvor flodens strøm møtte havets bølger. I Bretagne har man funnet gravkamre fra stenalderen, der bølgende og rette linjer ligger kjempers fingeravtrykk. gyptiske bildetegn for N er bølgelinjer eller en krukke. I det keltiske trealfabetet er N = Nion = Ask. Runenavnet er Naudr = Nød. Det kan tydes som havsnød, jfr. Nøkken <
Mens de fleste skaperberetninger forteller om møtet mellom Jorden og Solen, har de gamle egyptere hatt en annen forestilling hvor guden Geb er Jorden og hans søster Nut er himmelhvelvingen. Deres barn er Isis og Osiris, Seth og Nephtys og den eldre Horus.
Den egyptiske symbolikken går igjen i tidlig kristen kunst hvor kappen og sverdet er symbolet for beskytteren og forsvareren slik vi ser det i Winchesterbibelen.
Gå til toppen av siden
O 
Fra tidlige tider er tyren blitt dyrket som symbol på fruktbarhet og styrke. Dyrene ble slaktet med offerseremonier etter paringstiden om våren. I mytologien representerer den guden som må dø liksom Orion og Saturn. Offerdyret blir partert og hodet kommer på avveier, men blir funnet og orakeltempelet blir bygget på stedet. Offeret blir også blindet, men får hjelp. Osiris får et øye av Horus. Odin blir vist en-øyet fordi han har gitt sitt øye til Mimer. Nær stjernebildet tyren sees den klare stjernen Aldebaran, navnet betyr «Tyrens lye». I astronomisk anatomi representerer tyren nakken, blant grunnelementene er den jorden. Runenavnet er Odall = odelsjord. Romertidens dionysemysterier og en rekke helgenlegender bygger på Osiris-myten. Helgenhoder hører med i historier om St. Laurenzius, St. Alban, St. Denis. I Mithra-dyrkelsen var okseofringen et sentralt motiv.
Gå til toppen av siden
P 
Hesten spiller ingen hovedrolle i klassisk mytologi, den representerer en fiendlig kraft som skal temmes under heltens vilje. Typisk er fortellingen om Aleksander den Store og Bukefalos.
Stjernebildet Pegasus har antakelig vært et kalendertegn for måneårets 13 måned.
Guder med hesteassosiasjoner er egypternes Ptah og grekernes Hafaistos. Liksom den norrøne guden Loke representerer de oppfinnsomhet som kommer gudene til gode. Ptah blir vist med armene bøyet og holder en målestav.
I det keltiske trealfabetet er tegnet for P = Pethoc, som er en hyll med sorte bær. I runerekken finnes to P-tegn, det ene har navnet Wonne, von, som betyr håp. Det andre tegnet, som ligner den greske Pi heter Peord som kan bety hest.
Aleksanders hest hadde Tyrens tegn på påannen. I islandsk saga treffer vi en hestelignende okse med mange horn, og et lignende dyr sees på gullbrakt ater med runetegn. Forklaringen på dette fenomenet kan finnes i egyptisk mytologi hvor Ptah og Apis ple forenet. Det merkelige dyret ble senere symbol for jernalderen.
Gå til toppen av siden
Q
Stjernebildet skorpionen representerer høsten, død og gjenfødelse, den inntar samme plass som slagen gjorde i det tredelte året. Skorpionen er symbol for grunnelementet ild og for den vestlige himmelretning. Mytologisk har den tilknytning til Orion, kjempen som døde av skorpionens stikk.
En del av denne symbolikken finner vi i myten om fugl Fønix, den passer også på Horus sønn Quebsennef som vises med et fuglehode.
Vidunderbarna Horus og Harpokrates, den ene lys og den ande mørk vises med fingeren i munnen og kan sammenlignes med Romulus, også kalt Quirinus og hans bror Remus. Cupid, den lille Amor med vinger holder også en finger i munnen. Det skal være et tegn på tenking, men blir ofte tolket som tannpine.
I astrologisk anatomi er skorpionen tegn for mannlige kjønnsorganer. Skrifttegnet Q finnes i eldre klassiske alfabeter som en sirkel og en loddrett strek, men tegnet finnes ikke i keltisk trealfabet eller i runerekken.
Gå til toppen av siden
R 
Skrifttegnet R har tilknytning til kongemakt og tallet 4. «Sønn av Re» ble føyet til egyptiske kongers navn. De ble vist med svepe hevet i høyre hånd og med en snare senket i den venstre. Amon-Ra eller Atum-Re svarer til grekernes Zeus og romernes Jupiter, sittende på Olympen med en tordekile hevet, hersker over himmel og jord. Plantene Jupiter er omgitt av fire måner.
I egyptisk bildeskrift har L og R de samme tegnene, slik at løven og komgen får de samme symbolene. I stjernebildet Leo er Regulus den lyseste stjernen. Med i bildet er også Berenices hår som kan representere snaren eller nettet.
I det keltiske trealfabetet er L og R = Luis og Ruis = rogn og hyll. Runenavnet for Reid = ridetøy. Det finnes et annet runetegn for R med navn elgr som er litt av et mysterium. Det finnes eller blant eldre greske og etruskiske tegn.
Symbolene omkring Jupiter som himmelens hersker finner vi igjen i middelalderens kirkekunst, Kristus som konge, sittende i lyset av en mandorla, som også er et egyptisk tegn for L og R.
Olaus Magnus skrifver i sin historie om de nordiske folkene at det i norden finnes rensdyr med tre horn. Tegnet for R i eldre hebraiske og greske alfabeter mangler skråstrek, men den vokser ut etterhver. Det opprinnelige egyptiske tegnet for «Sønn av Re» er en kølle eller en hammer surret med striper av tøy, det kan også se ut som en P eller en stav med bånd.
En trebenet offerskål var et tegn i det gresk-mykenske alfabet som ble kastet ut i klassisk tid. Dette blir beskrevet i Agros ferd, siste del. Tripod-tegnet er blitt kjent i vår tid fordi det hjalp engelskmannen Michael Ventris til å finne forbindelsen mellom mykenske og minoiske skrifttegn.
Gå til toppen av siden
S 
Slangens symbolske betydning har variert gjennom tidene. Den var tegnet for høsten, død og gjenfødelse i det tredelte måneåret og for den gamle måneguden Sin.
I orakeltempelet ble slangenes bevegelser studert og tydet som gudenes skrift, slik er kursivskriften oppstått, først som prestinnenes hemmelige viten. Grekerne har flere versjoner om helter som dreper drager og befrir prestinnene som blir forvandlet til trær.
S og N betegnes som halvvokaler. De kan være representanter for måneguden, som to kjempeslanger eller drager er de voktere for de fem vokalene. Grekerne brukte samme ord for slange og drage. Den egyptiske kjempeslangen levet i Kaos før Jorden ble skapt. Det ble gudenes oppgave å seire over dragen som representerte mørkets makter. Stjernebildene Serpens, slangen og Opichus, slangeholderen, er synlige ved siden av Skorpionen i september. I det keltiske trealfabetet er S = Saille = pil eller selje. Runenavn er Sol eller Sigel.
Øverst på det lange gullhornet sees to rader tegn som W. Hartner mente var skjulte runer. Mellom figurer med markerte armstillinger ser vi slanger i forskjellige slyngninger, tydet som U, O og S.
Gå til toppen av siden
T 
Stjernebildet Vekten er kalendeertegn for tiden 24. september til 35. oktober. Mens de andre kalendertegnene forestiller dyr eller mennesker etter babylonske forbilder, er Vekten et instrument som er plassert der av grekerne. Den hører hjemme i egypternes underverden, hvor sjelene blir veiet under ledelse av guden Thot.
Thots kjennetegn eren ibis eller en trane. Typisk for tranen er at den står på vakt på ett ben og holder en sten med den andre foten. En stenkastende brosnefigur som kaster en sten treffer vi på Kreta som avslutning på Argos reise.
Herodot likestiller Thot med Hermes, men det stemmer ikke helt med gudegenerasjonene, Thot har rollen som hjelpsom onkel på samme måte som den norrøne Ty.
I kristen tid ble sjelevandringen overtatt av St. Mikael som feires den 29. september. Foruten vekten har hann fått en trumpet og vinger og han har et sverd til å drepe drager med.
Gå til toppen av siden
U 
En av de eldste greske gudene var Uranus, sønn av Jorden. Etter familiestrid ble han partert og kastrert og delene ble kastet i havet, hans datter Venus steg opp av bølgene.
Det er ingen U i de eldste greske alfabetene, Y gjør nytten. Romerne hadde heller ingen U, de brukte V.
I runerekken har U en prominent plass, den er nummer to i Frøyas ætt, som representerer de eldste gudene. Runenavnet Urr blir forklart som en urokse. Det er kommet andre tolkninger fra Yr 0 småregn til Ull = saueull. Tydningen kan kanskje være Ur = steinøks. Det kan stemme med stenbukken som er kalendertegn for desember. Dette tegnet som i egyptiske gravkammer blir vist som et havuhyre med bukkehode blir i middelalderen til et hjortedyr.
Den norrøne gud Ull var vintergud og jaktgud. Han hadde en bue av barlindtre, treet som er symbol for midtvinter. Xaxo skriver om Ollerus som vil ta makten fra Odin.
I det keltiske trealfabetet er U =Ur = røyslyng.
To katolske helgener opptrer som jegere: St Eustacius 20. september til 2. november og St. Hubertus 3 november.
Gå til toppen av siden
V
Venus er den lyseste og den varmeste av planetene. Dens bevegelser lar seg bvanskelig registrere. Galileo skrev: «Venus etterligner månens faser». Mye av månegudinnens mytologi er gått i arv til Venus. Fra utgravninger i Midtøsten har man funnet utallige terrakottafigurer med yppige kvinnelige former. Hode, armer og ven kan være små eller mange helt, mens bryst mage og hofter er overdimensjonerte. Skillelinjen mellom mageparti og lår er synlige, formet som V. Linjene kan være markert med rød fage og viser en trekant som peker nedover. Klassiske venus-skulpturer viser også V-tegn i kompliserte arm- og benstillinger. Det ble så vanskelig for kunstnerne at de ga opp Venus fra Milo klarer seg helt uten fakter.
I litteraturen er Venus en tragisk skikkelse. Hun stiger opp av havet og etter glødende kjærlighet søker hun tilbake til bølgene. Ofelia og den lille Havfrue er typiske. Muslingskallet og rosen med fem kronblad er Venus-symboler.
Gå til toppen av siden
X
I matematikken representerer X den ukjente som består av flere varierende størreløser. Som kalendertegn for desember ser vi en buskytende kentaur eller en skytte som ikke ser i pilens retning. I mytologien spiller kentauren forskjellige roller, en farlig forfører som fergemannen Hessus eller en hjelpsom lærer som Chiron. Fergemannen Charon fraktet de døde over elven Styx. Han hadde sammenvokste lyenbryn, lange nedhengende barter, påsatte hesteører og utstående øyne som glødende kuler.
I middelalderen ble kryssende slanger, hunder og hester tegn for mørkets makkter. I vikingtidens kunst ser vi kryssende dyr på baksiden av gravstener og på Oseberg-vognens bakfelt.
I runerekken har X fått lydverdien G og har fått positiv verdi som gave eller gavmildhet. Dette er også typisk for St. Nicolas, julenissen som kjører nordover, stående på sleden. Hjelpsomheten representeres også av St. Christoffer som bærer Kristus-barnet over elven. Stående skytter finner vi som kalendertegn i Beta-Alfa-synagogens mosaikk og på det korte gullhornet. I sagalitteraturen treffes to uheldige bueskyttere: Einar Tambarskjelve og Gunnar fra Lidarende. Som litterært motiv kan vil kalle sybolet «det fatale tilbakeblikk».
Gå til toppen av siden
Y
Fiskene, Pisces, er kalendertegn for tiden fra 20. februar til 20. mars. Det var den siste måneden i det tredelte året. I astrologisk anatomi betegner fiskene føttene i en rekkefølge hvor Ares er hodet.
Ovids «Fasti» forteller at den ene av fiskene forsvinner fra mimmelen den 3. mars. Romerne feiret Refuguium 24. februar til minne om den tiden da kongenes regjeringstid bare var ett år.
I året 45 f. Kr. innførte Julius Cæsar ny kalender med januar som årets første måned. Den gamle glodguden, Janus, ble tidens vokter. Han vises med to profiler, slik at han kan se både fortid og fremtid.
Lignende dobbeltguder finner vi også i andre kulturer. Egypternes Napi, grekernes Eros og den norrøne Yme. Fiskene blir symbol for platonisk kjærlighet. Guden Yme ble skapt av is og solvarme, hans ene fot fikk barn med den andre. Hans etterkommere drepte ham og skapte jorden av kroppen hans. Ved utgravningene i Bergen er det funnet runeinnskrifter som påkaller gamle guder, Yme hersker over varme og kulde. Disse kreftene er senere overlatt til St. Peter, han ble feiret 22. februar (i Norge kalt Per Varmefesten, etter den dagen var det ikke var trygt å gå på isen. En legende forteller at St. Peter smeltet is ved hjelp av varme stener, ellers er nøkler og fiske hans symboler. Tegnet Y, som først var tegn for veiskille, ble senere symbol for treenigheten.
Gå til toppen av siden
Z
Stjernetegnet Steinbukken, Capricorn, er kalendertegn for tiden fra 22. desember til 20. januar. Det er symbol for midtvinter, undergang og generasjonsskifte.
Den egyptiske guden Set representerte den brennende ørkenvinden. Han ble vist som et esel. Etter kamp mot Osiris og Horus ble han bundet og pint. Senere ble han tatt til nåde og fikk være med i gudenes skip, hvor han blåste vind i seilene og kjempet mot et havuhyre. Set likestilles med grekernes Tyfon, den norrøne gud Surt og kelternes Cet, men han kan også sammenlignes med Hephaestos og Loke.
Alle disse gudene er kjent for sine dobbeltroller, de er oppfinnsomme og intrigante. Middelalderens Satan hadde knute på halen. Stebbukken skaper zoologiske problemer. I Sinai-fjellene finnes ville bukker, gråbrune med store horn, de representerer ørkenvinden. Men de gamle grekere trodde de var ville esler. Egypterne viste kalendertegnet som et havuhyre med bukkehode, knute på halen og bøyet kne. I romersk kirkekunst kom stenbukken til å se ut som et rensdyr. Det ble symbol for julen fordi den trekker julenissens slede. Han er opprinnelig en snill kentaur, Chiron, og fergemannen Charon som står bakerst i båten som frakter de døde over elven Styx.
I tidlige greske alfabeter har Z plass foran H, mens den i klassisk latin er alfabetets siste bokstav. Hvis vi kan ta dikteren Lucien bokstavelig, og det bør vi vel gjøre, handler romanen «Det gylne esel» om Zs skjebne.
Redigert og tilrettelagt for internett av Erik og Harald Koht
|
