Gullhornenes stjernetegn

1. Tolkninger
2. Beth-Alpha-synagogens mosaikkgulv
3. Romersk kulturgrunnlag
4. Astronomisk orientering
5. Det korte hornet
6. Det lange hornet
7. Gullhornenes stjernebilder, sammendrag
8. Slanger som orakelskrift
9. Bildeskriften på det lange hornet

Få fortidsfunn er blitt så berømte som de danske gullhornene. Det er flere årsaker til berømmelsen: Hornene er praktstykker i gull, prydet med fantastiske figurer. De skrev seg fra overgangstiden mellom oldtid og middelalder, flere hundre år før vikingtiden. Og de er blitt stjålet; et kunsttyveri vekker ofte større oppmerksomhet en kunstverket selv. Hornene ble funnet på samme sted, Gallehus ved Tønder like nord for den dansk-tyske grensen. Det første hornet, det lange, ble funnet i 1639. Det andre, som kalles det korte, ble funnet samme sted i 1734. De var begge oppbevart i det kongelige kunstkammer i København da de ble stjålet i 1802, slått i stykker og smeltet om.

Takket være gamle beskrivelser og tegninger vet vi meget om hornenes utseende, først og fremst gjennom Ole Worms tekst og tegning fra 1641, korrigert ved Jørgen Sorterup i 1717 og J.N. Paulli i 1734.

Hvert horn har veid ca. 3 kg, og lengden har vært ca. 30 cm. Tverringer delte hornene i ledd. Mellom ringene var stjerner og ormer prikket inn i overflaten, andre dyre- og menneskeskikkelser var loddet på. Det korte hornet hadde i øverste felt en runeinnskrift:

EKHLEWAGASTIR _ HOLTIJAR _ HORNA _ TAWIDO _

som er tydet: "Jeg Lægest fra Holt hornet gjorde." Runeinnskriften er visst de fleste enige om. Det er de mange dansende menn og hoppende dyr som representerer "Gullhornets gåte". Hva symboliserer de? Hva kan de fortelle om fjerne tider?

Tolkninger

Mange har forsøkt å løse gullhornets gåte. I Johannes Brøndsteds bok (1954), nevnes 30 forskere med varierende teorier: Ole Worm mente at det lange hornet var en krigsbasun. Han ble motsagt av Jørgen Sorterups kalenderteori. Hendrich Ernst mente at det var et vendisk arbeide, mens Paul Egard viste til kristendommens mysterier, fall og salighet. J.C. Dippel, 1725, tysk gullsmed: "Det lange hornet er av egyptisk opprinnelse og viser alkymistisk fremstilling av gull". J.R. Paulli, 1735: "Korte horn inspirert av eddadiktning." Knud Henneberg, 1812: "Norrøn mytologi." Johannes Brøndsted: "Motivene peker tilbake til Orienten og Roma, hvis karnevalsopptog kan ha inspirert den danske gullsmed".

Olfert Voss skrev en artikkel i Skalk, nr. 6, 1967, som ledet Willy Hartner, professor i Frankfurt til astronomiske studier. I 1969 kom hans bok med teorien om en skjult runeinnskrift på det lange hornet. Resten av ornamentikken tydet han som Ragnarokvarsler og astronomiske observasjoner. På det lange hornet så han stjernenes stilling den 16. april 413 e.Kr. da Gallehusegnen hadde en total solformørkelse. Gunnar Sneum, 1976, har tegnet motivene i kraftig strek og tydet dem som psykologiske symboler etter Jungs teorier.

Alle kan ha mer eller mindre rett, teoriene behøver ikke utelukke hverandre. I klassisk tid var det sammenheng mellom astronomi og mytologi som inspirerte billedkunst og diktning. Varige verdier ble skapt som er den del av vår kulturarv.

Beta-Alfa-synagogens mosaikkgulv

Figur 3: Mosaikkgulv fra Beta-Alfa-synagogen nær Galilea

Gulvet har tre felt:

• 1. Historien, representert ved Abrahams offer. Tiden, representert ved en Zodiak-sirkel og de fire årstidene I senteret av sirkelen ser vi Solguden komme i en vogn med fire hester, de har månesymboler i pannen.
• 2. Det innerste feltet viser Tora, alterskapet med den hellige skrift. Skapet har en syvarmet lysestake på hver side, og er omgitt av fire dyr som representerer de fire elementene. Fuglene er av ilden og luften. De firbente dyrene er jord og vann.
• 3. Selv om det er meget ved denne mosaikken som kan virke fremmed ved første blikk, ser vi mange motiver som kan minne om tidlig kristen kunst og Mitra-monumentene, og Zodiak-tegnene minner om Gullhornene.

Romersk kulturgrunnlag

Roma ble ikke bygget på en dag, kultur bygger på tusenårige tradisjoner. Med handelsforbind elser og erobringer kom de i kontakt med hele den hellenistiske verden. Alexander den store hadde skaffet ommøblering i oldtidens kulturland, - hans greske tropper ble etterlatt for å administrere Egypt, egypterne overtok i Syria. Slik gikk det videre til Mesopotamia, Persia og India. Romernes legionærer kom fra alle kanter av riket.

Fra greske kolonier i Syd-Italia hadde romerne overtatt gamle greske guder, men keiserne ønsket også å ære tidlige latinske guder. I likhet med de egyptiske faraoer ville de selv være guddommelige. Resultatet var en vrimmel av guder. Astronomer observerte stadig nye stjerner,

profeter kom ut av huler og rakte armene mot himmelen, orakler spådde verdens undergang og så visjoner av gullalderen som skulle komme. Død og oppstandelse var viktige elementer i mysteriereligionenes ritualer. Dyreofring var vanlig.

Dikteren Ovid som levde fra år 43 f. Kr. til år 17 e. Kr. skrev boken Fasti om hvordan offerdagene var bestemt i forhold til stjernenes stillinger. Han så på stjernenes møter, ikke som kamp med uhyrer, men som erotiske eskapader mellom guder, helter og utallige nymfer. I Roman Festivals of the Republic har W.W. Fowler vist særlig respekt for Ovids astronomiske observasjoner, men det er ikke så viktig når vi skal forsøke å analysere gullhornsymbolene. De følger ofte til punkt og prikke beskrivelsene i Ovids Fasti.

Astronomisk orientering

Den som venter å se dyretegnene klart på himmelen på den tiden de blir brukt som kalendertegn, vil bli skuffet. Det er dyrets død som feires. Zodiak-sirkelen tangerer horisonten og motivet er synlig om natten. Men når dagen nærmer seg, viser det seg en lysning før soloppgang, et trekantet felt som peker oppover. Dette er heltens symbol, hans våpen. Han følger horisonten året rundt og seirer over uhyrer på rekke og rad.

Figur 4: Den sydlige stjernehimmel ved midtvinter.

I oldtiden så man på himmelhvelvet som innsiden av en halvkule eller et eggeskall. Så lenge motivene ble malt på et tempelhvelv - som er vanlig, kom de i riktig orden, men ble de for eksempel. brukt på et mosaikkgulv, ble billedet speilvendt. På nyere stjernekart tenker man seg stjernene prosjektert ned på en flat jord.

Moderne astronomiske kart som viser stjernebildenes stillinger i årets tolv måneder er nyttige hvis vi vil tolke gullhornenes symboler. Vi må også huske planetenes baner: Saturn er svakt synlig ved midtvinter, Jupiter viser seg i Fiskenes tegn og i Skyttens tegn, Mars i Væren og Skorpionen, Venus i Tyren og Vekten, Merkur i Tvillingene og Jomfruen. Solen og månen kjemper om plassen ved midtsommer.

Med Ovids Fasti og Metamorfoser og med et par astronomiske og mytologiske oppslagsbøker for hånden skulle vi være godt rustet til å gi oss i kast med gullhorngåten.

Det korte hornet

Figur 5: Acaeons død. Gresk vase fra ca 460 f.Kr. Boston museum.

Keiser Augustus hadde bestemt at kalenderåret skulle begynne 1. januar til ære for guden Janus. Han hadde to ansikter og har visst vært en gammel flodgud som tidligere var feiret i juni.

Midtvinter var i Saturns tegn, den døende planet. Stjernebildet Orion står høyt på himmelen med belte, kappe og sverd og den ene armen høyt hevet. Pan-mytene som knyttes til stjernebildet forteller om jegeren som vekker gudenes vrede og må dø. En slik tragisk skikkelse er Actaeon som blir forvandlet til en hjort og drept av sine egne sine egne hunder.

Ovid har beskrevet dramaet i Metamorfoser, tredje bok, hvor han nevner ca. 30 hunder ved navn pluss to hvalper. Ovid forteller om hundeoffer i Fasti, fjerde bok, s. 909, at offeret skal være en "drittbikkje". Den ene av hundene på gullhornet stemmer med beskrivelsen. Som illustrasjon kan vi også studere en gresk vase hvor en av hundene er mindre enn de andre. Actaeons stilling med bøyd hode, sverd og kappe svarer til stjernebildet Orion. Hjorten strekker hornene opp mot Aldebaran, Tyrens ¯ye, den klareste av Hyadene. De var Solgudens døtre og vises oftest som fugler.

Figur 6: Fra øverste bildering, det korte hornet (J.R. Pauli).

Den 13. februar feiret romerne Faustus, den 15. begynte Lupercalia. Ovid ser disse festene i sammenheng. Det gjør gullhornskaperen også når han lar to Luperci flankere den døende hjort (Fig. 6). Ovid forteller at de er nakne fordi Faustus løp uten klær. Andre sier at de var kledd i smale striper av geiteskinn. De har bukkehorn på hodet og stokker i hendene som de slår sammen for å skremme ulver og andre villdyr. En geit blir ofret.

Figur 7: Fra øverste bildering, det korte hornet.

Mars måned står i krigsgudens tegn. Blankpussete sverd og skjold blir båret av krigere med spisse hjelmer og brede belter. Krigerne på hornet kan være stjernebildet Tvillingene (fig.7). Stjernene over dem kan være Pollux og Castor. Mellom krigerne ser vi en prikket hund og en fisk. To slike fisk brukes som skille mellom motivene. Ovid skriver i Fasti III, 399, at den ene fisken blir borte den 3. mars.

Figur 8: Fra nestøverste bildering, det korte hornet.

Vinguden Bacchus blir også feiret i mars. Herfra stammer kanskje ordene "Når den ny vin blomstrer, da gjærer den gamle". Ovid beskriver festen for Anna Perenna, den 15. mars (Fasti III 523). Myten bygger på fortellingene om Zeus som ble ammet av geiten Amaltheia, representert ved stjernen Capella i Kuskens bilde. Kusken er kornguden Triptolomus, sønn av Ceres. Hun gir ham akset som er prikket ved siden av tre slanger, Ceres' vogn trukket av slanger (fig 8). Cerealia ble feiret fra 12. til 19. april (Fasti IV 393).

Figur 9: Fra nestøverste bildering, det korte hornet.

Planeten Venus møter Zodiak-sirkelen i Tyrens tegn, og gudinnen Venus ble feiret 1. april. I Fasti IV 133 forteller Ovid om Venus og Cupido som blir reddet av to fisk (fig. 9). Dyret som ammer et lam forteller en sørgelig historie: Den 15. april feiret romerne med å ofre en fødende ku og dens kalv (Fasti IV 629). Myten forteller om nymfen Coronis som ble elsket av Apollon. Resultatet var sønnen Asklepios. Fordi Coronis var utro ble hun drept av Artemis. Ved bålet reddet Apollon sin sønn ved keisersnitt, (Fasti I 298). Stjernebildet er Corona Borealis.

Figur 10: Fra midterste bildering, det korte hornet (J.R. Pauli).

Motivet med de to kryssende skikkelser er så ladet med symbolikk at det kunne fylle en hel bok (Fig. 10). Her har vi det klassiske tvillingpar, de alternerende konger og Romas grunnleggere Romulus og Remus. Jeg har valgt de siste fordi romerne i begynnelsen av mai feiret Lemuria, de dødes minnedag. Romulus ble oppsøkt av Remus' ånd og lovet å hedre ham den 9. mai. (Fasti V 453, stjernebildet Tvillingene). Detaljer svarer til kamper mellom egyptiske rivaler, motivet kan også vise en Mithra-prest og en Isis-prest.

Juni måned er full av folkelige fester feiret i friluft og i blomstersmykkede båter på elven. Noen av mytene gjør Carna til dørhengslenes gudinne, en kvinnelig Janus, det tohodete eselet minner om den egyptiske flodgud Hapi, kjærlighetens gud. Slangen er også et erotisk symbol som svarer til stjernebildet Hydra. Kentauren med piler i sitt indre kan være forføreren Nessus som døde av Herakles' forgiftede piler. Ildstedets gudinne Vesta og hennes trofaste esel spiller viktige roller. Om esel og midtsommerfest kan vi lese i "Det gyldne esel" av Apuleios. Et stjernebilde Praesepe, Krybben eller Stallen består av to eselfigurer. Møllesteinen hører også med, og vi finner den igjen i helgenlegender.

Figur 11: Fra nestnederste bildering, det korte hornet (J.R. Pauli).

Med midtsommertidens folkefester slutter Ovids Fasti. De siste seks månedene har ikke fått så mange illustrasjoner (fig. 11), kanskje fordi kunstneren ikke har fått inspirasjoner men høsten har heller ikke så mange religiøse høytider som våren. Hesten er ridehest som svarer til stjernebildet Pegasus, dens mor var månegudinnen Medias, faren var Neptun. Bellerophon stemte Pegasus med hjelp av seletøy som han fikk av Athene - Jomfruen. Hestens fotspor dannet en sigd som er korngudens merke. Det var flere kornguder; de ble grusomt behandlet: Bundet som nek, hakket av fugler og tresket med stokkeslag. Merk at det mangler en fisk. Hundene i neste felt betegner hundedagene da stjernen Sirius er klarest. Den hører med i stjernebildet Store Hund.

Figur 12: Fra nederste bildering, det korte hornet (J.R. Pauli).

På den nederste ringen (fig. 12) ser vi en mann som balanserer på en fot, han kan representere stjernebildet Vekten. Mannen som retter to kniver mot seg selv kan være Skorpionen. Bueskytteren erstatter Kentauren, slik ser vi ham også på mosaikkgulvet i Beta-Alfa-synagogen. Myten forteller om Arcas som traff sin mor da han gikk på jakt, hun var forvandlet til en bjørn. Gudene reddet situasjonen ved å sette Callisto på stjernehimmelen som Store Bjørn og Arcas som Bjørnevokteren, Boøtes. Ovid forteller historien i Fasti II 135. Med dette motivet slutter det korte gullhorns bilderekke, spissen av hornet er brukket av.

Det lange hornet

Mens vi med Ovids hjelp kunne tyde det korte hornets bilderekke som en kalender og se sammenhengen mellom stjernebilder, klassiske myter og religiøse fester, er ornamentikken på det lange hornet vanskeligere å forklare. Riktignok er det kalendertegn her også, men helhetsinntrykket er et annet. Det gir følelsen av et mysterium - en vandring i underverdenen.

I sin gullhornbok har Willy Hartner sitert Edda-diktet Gudruns kvad: "I hornet var allslags runer, ristet og rødfarget, råde kunne jeg ikke, lyngfisken lang i Haddinglandet, utskårne aks, dyreinnmat." Lyngfiskene kan være slanger fra Hades. Slanger eller ormer treffer vi også i Draumkvædet: "Der så jeg de ormene to som hugget hverandre i sporen, det var de syndige søskenbarna som elsket hverandre på jorden".

Figur 13: Fra det lange gullhornet, fra C.C. Rafn

Den dobbelte rad med figurer på hornets øverste ring ble tydet av Hartner som en skjult runeinnskrift. Denne teorien ble støttet av A.G. Drachmann, men sterkt kritisert av norske runologer.

Her skal vi se videre på kalendertegn og begynner med rytteren øverst på fig. 14. Veddeløp, Equirra, foregikk flere ganger om året i Roma, men en spesiell seremoni fant sted den 15. okt. da en hest ble ofret og fikk halen skåret av. Denne hestehalen dukker opp igjen i april. Skorpionen, Skytten, Steinbukken og Vannmannen bringer oss frem til slutten av februar til Regifugium, kongens flukt. De korslagte skikkelsene som kan forestille Pholus, hvis gjestebud for Herakles endte med slagsmål. Slagsmålet vises i neste scene med berserker i kamp.

Den triumferende figur på ringen under kan være Romulus som feirer byggingen av Romas murer den 21. april. Samtidig feires Paralia med hestehalen fra forrige høst som brennes sammen med en kalv og tørre bønnestengler. Den 25. ble også en hund ofret (Fasti IV 940).

På de tre nederste ringene er figurgruppene komponert på en bestemt måte: et midtmotiv er flanert av speilvendte figurer. Mellom seg har de lovens tavler eller gullbrettet fra Voluspå. En liten stjerne skapes og vises som et lam. Symbolikken med motsetninger som møtes er uttrykt i Vergils dikt om gullalderen.

De store slangene i Krepsens tegn kan være Juno og Venus, den lille kan være Minerva, Stella Polaris. Merk utvekstene under slangene. De representerer ryggvirvler, se Ovids Metamorfoser XV 387. Fisken vi ser er stjernebildet Delfinen som representerer Apollon. Det er planeten Merkur som viser seg i horisonten i juni, og guden setter de symmetriske slangene på sin stav, månegudinnene som har truet med solformørkelse er beseiret.

Figur 14: De nederste ringene på det lange hornet (skisse ved G. Koht)..

På de nederste ringene er alle slangene forsvunnet, stjernene lyser igjen. Vi kjenner igjen Aldebaran som vi så øverst på det korte hornet. Likesom den døende hjort rekker en okse hornene mot stjernene. Begge mangler øyne som Orion, blindet i kamp mot Zeus. Oksehodet har skjegg som en egyptisk farao, og det er egyptisk mytologi som forklarer symbolikken: den onde Set med eselhode hadde blindet og partert Osiris (Orion-Saturn) men solguden ga ham nytt øye og utnevnte ham til dommer over de døde. Han gjenoppstod som Serpis og vises med oksehode. Under hodet er et motiv som blir forklart som stjernebildet Orion. Kuler i firkantete felt representerer Orions belte og sverd, kvinnelig og mannlig symbol. Knokler hører med i martyrdyrkelsen, men her kan vi tenke på St. Peters nøkler og hengslene som Carna fikk av Janus. De fire øglene er grunnelementene: ild og luft streber oppover, jord og vann nedover. De rette og bølgende linjene er vannene, hvorfra en ny jord skal dukke opp. Gullalderen skal komme tilbake!

Gullhornenes stjernebilder, sammendrag

To gullhorn ble funnet i Danmark på samme sted. Først det lange i 1639, senere det korte i 1734. Begge ble stjålet og smeltet om, men før dette skjedde var de blitt avbildet og beskrevet. Senere er kopier laget.

Detaljer ved utformingen er blitt diskutert, men forskerne har særlig vært opptatt av ornamentikken. Det har vært fremsatt mange teorier: Hornene har vært krigsbasuner, kalendere, de har vist kristne visjoner, egyptisk oppskrift på fremstilling av gull, illustrasjoner til Edda-dikt, kometvarsler, karnevalsopptog, vern mot solformørkelse og psykologiske symboler.

I denne artikkelen har jeg forsøkt å finne forklaringer som kan knytte sammen stjernebildene og kalendertegn, hvordan dyrekretsmotivene er valgt etter gamle offertider. Stjernebildene illustrerer klassiske myter som vi også kan finne i norrøn mytologi og i sagn og helgenlegender.

Det korte hornet kan være en kalender fra romersk keisertid. Den begynner i februar med stjernebildet Orion som forteller om den store Pans død. Dette stemmer med teksten i Ovids Fati som vi kan følge til midtsommer. Kalendertegnene fortsetter og slutter med den uheldige bueskytter. Om den avbrutte delen av hornet har hatt symboler for årsskiftet, vet vi ikke.

Det lange hornet viser også kalendertegn og offerfester fra oktober til april. De resterende tegnene er symmetriske og kan symbolisere motsetningene som skal møtes når den nye gullalderen kommer slik vi kan lese i Virgils dikt, hvor Apollon, Saturn og Jomfruen skal være på plass når den nye gud kommer.

Slanger som orakelskrift

For en som studerer skriftsymboler, er slangemotivene i runekryptogrammet av særlig interesse. Etter Hartners tolkning representerer de U, C, S, X og Ee. Betyr dette at slangesymboler er blitt brukt som tegn for vokaler og halvvokaler?

De fem vokalene A, E, I, O og U ble sunget av egyptiske prestinner og de ble de første strengene i Apollons lyre. Andre greske myter forteller om Hesperidene, syngende nymfer, som tar godt imot de greske heltene som lander i Egypt. Men nymfene blir forvandlet til trær - Erytheis ble til Alm, Hespere en poppel og Aegele et piletre. I en annen fortelling er det solguden Helios' døtre som blir forvandlet til popler på Po-sletten. Betyr disse historiene at grekerne har overtatt vokalene som hadde vært skrevet med penn på papyrus, og at de forandret dem slik at de kunne stå i stil med rettlinjede konsonanter?

I det gamle keltiske trealfabetet danner vokalene en gruppe for seg selv. De er Gran, Gulltorn, Lyng, Poppel og Barlind. Men slangene - hvordan kommer de med i bildet? Jeg tror de representerer den hebraiske måneguden Sin og hører hjemme i orakeltempler hvor slangenes stillinger ble tydet av sybiller. Slike templer var det mange av. De ble overtatt av Apollons prester.

Figur 16: Fruktbarhetsgudinnen fra Knossos med slager og kattedyr, ca. 1600 f.Kr. Heraclionmuseet (skisse ved G. Koht).

Kjempeslanger eller drager ble drept med sverd eller spyd . Som symbol har slangen en dobbeltstilling fordi den holder til både under og over jorden, slanger som kom ut av huler ble sett på som utsendinger fra de døde.

Bildeskriften på det lange hornet

Willy Hartner mente at figurrekkene øverst på det lang hornet var et kryptogram - en hemmelig runeskrift, og han mente å kunne tyde hvert tegn ved å vise hvor ofte det var brukt. Det er 24 forskjellige tegn når krøllen og ballen regnes med, syv er slanger, resten er mennesker sett forfra eller fra siden, to er kombinert med fisk.

Kryptogrammer løses når vi vet hvilket språk de er skrevet på og hvor ofte hver bokstav blir brukt. Til dette kan en si at innskriften er i korteste laget. Hartners løsning er: "lupa horns ens helpa hjoho", som forklares: "Dette hornets trylledrikk hjelper folket".

Bortsett fra den negative reaksjonen da Hartners gullbok kom, er det visst ikke blitt videre diskusjon eller andre tolkninger. Tiden er kanskje inne til å komme med nye synspunkter.

Under arbeidet med Ovids Fasti ville jeg begrense meg til kalendertegnene. Men de små lekende figurene vinket til meg som om de krevet oppmerksomhet. Forsøkte de å signalisere? Hvilket system er det som markerer bokstaver ved hjelp av armstillinger? Det er semaforsystemet! Finner vi slike armstillinger i antikkens kunst? Ja, tendensen er tydeligst i egyptiske gudebilder. Det avgjørende spørsmålet var om det var mulig å finne sammenheng mellom egyptiske bildetegn og runerekken. Jeg tror jeg har funnet en slik sammenheng. Gullhornene viser sammenhengen mellom skrift og kalendertegn, de er runeskriftens Rosetta-sten.

Fig. 17: Semaforalfabetet fra håndbok for speidere

Litteratur

• Brøndsted, Joh. Guldhornene, Nationalmuseet, København 1954
  
• Brown, P.L. Bogen om astronomi, Politikens forlag, København 1975
  
• Budge, W. Egyptian Religion, New Jersey, 1959
• Campbell, J. The Mythical Image, Princeton 1974
• Clark R.T.R. Myth and Symbol in Ancient Egypt, Thames and Hudson, London 1975
• Drachmann, A.G. Lægest og hans guldhorn, Købehavn 1971
• Fowler, W.W. The Roman Festivals, London 1916
• Erwin R. Goodenough, Jewish Symbols in the Greco-Roman Period
• Grant M. Who's Who in Classical Mythology, London 1973
• Hartner, W. Die Goldhörner von Gallehus, Wiesbaden 1969
• Holm-Olsen, L. Eddadikt, Oslo 1975
• Levitt, I.M. Star Maps for Beginners, New York 1976
• Ovid. Fasti, utgave ved J.G. Frazier, Loeb, London 1976
• Ovid. Metamorphoses, Penguin, London 1975
• Perowne, S. Roman Mythology, Hamlyn, London 1969
• Pinsent, J. Greek Mythology, Hamlyn, London 1969
• Virgil. The Pastoral Poems, Penguin, London 1972
• Voss, O. "Tvende bekjente Ældgamle Guldhorn," Skalk 1967 (nr. 6)